Philip Rizk
Land Listening, 2025

I skroget på Litteraturbåten Epos, i ett rom tett på vannet på utsiden, skaper Land Listening et sted hvor publikum inviteres til å reflektere over mangfoldet av historier som strømmer gjennom vannet, elvene og miljøene rundt dem. Hovedpersonene i Philip Rizks film er elvefolkene i den nubiske regionen, som lever etter en kosmologi der alle vesener står i forbindelse med hverandre. I filmen ser vi filmopptak av dammen i Aswan i Egypt mens vi hører fortellingen om disse gruppenes historie.

Da konstruksjonen av Aswandemningene startet i 1964, ble over hundre bosetninger med nubiere tvangsflyttet — og avskåret fra elven som hadde vært sentrum for tilværelsen i uminnelige tider. Demningene førte dermed til at utallige historier og muntlige tradisjoner ble utvisket. 60 år senere stiller Rizk spørsmålet om vi skal tillate at disse historiene og tradisjonene forsvinner fullstendig?

Gjennom research, filmproduksjon og forfattervirksomhet setter Risk spørsmålstegn ved makthavernes narrativer. Med filmen Land Listening graver han ut en poetisk kunnskap som gir rom for elvefolkenes fortellinger og eksistens som har blitt undertrykt med makt.

Philip Rizk (f. 1982) er en forfatter og filmskaper fra Kairo. I filmene sine eksperimenterer han med ulike metoder for ostranenie (underliggjøring av det vante). I Out on the Street (2015), regissert sammen med Jasmina Metwaly, benytter han seg av performance, mens han i Land Listening (2024) og found footage-filmene Mapping Lessons (2020), Terrible Sounds (2022) og Terror Tales (2024) eksperimenterer med montasjeteknikk. I det han oppfatter som en verden i oppløsning, er «hvordan forbereder vi oss på det som skal komme?» et spørsmål som går igjen i Rizks prosjekter.

Rizk er medlem av The Mosireen Collective. Dette arbeidsfellesskapet står blant annet bak arkivet 858.ma, som har samlet opptak fra Egypt i tiden rundt revolusjonen.
Han har også publisert en rekke skriftlige arbeider, som essayene «2011 is Not 1968: A Letter to an Onlooker», «A Letter to the-Survivors-of-the-Old-Time» og den kommende samredigerte boken Neocolonialism and its Dismantling, der Frantz Fanons verk Jordens fordømte bringes i dialog med revolusjonene i den arabisktalende verden de siste 15 årene.

Rizk underviser og holder workshops med ujevne mellomrom, og arbeidene hans publiseres på filfilfilm.com. Han bor og arbeider i Berlin.

Hva skjer?

Ingen planlagte arrangement

Se hele programmet
© Philip Rizk Philip Rizk, Land Listening, 2025.

Filmprogram
På Litteraturbåten Epos, 10.–11. oktober 2025

Razan Al-Salah, A Stone’s Throw, 2024
Ricardo Lua, Sinfonia do Alto Ribeira, 1985
Philip Rizk, Mapping Lessons, 2020

Dette filmprogrammet i to deler er kuratert og introdusert av Philip Rizk, og består av tre filmer som tenker med bilder, mot historiefortelling og mot menneskers dominans.

Den første kvelden vises to av filmene: A Stone’s Throw (2024) av Razan Al-Salah og Sinfonia do Alto Ribeira (1985) av Ricardo Lua, som begge fokuserer på ​​vannets vesen og tilstedeværelse på ulike måter.

Al-Salahs film følger Amine, en eldre palestinsk mann som har vært fordrevet to ganger – fra Haifa til Beirut og senere til en oljeplattform til havs. Filmen viser de tette emosjonelle og materielle relasjonene mellom utvinningen av olje og arbeidskraft i regionen og den sionistiske koloniseringen av Palestina. Luas dokumentar skildrer komponisten Hermeto Pascoal og bandet hans mens de lager musikk i Brasils truede regnskog i den sørlige delstaten São Paulo. De bruker funnede materialer og akustikken i miljøet rundt til å utforske lyd i relasjon til landskapet, som er under konstant press fra sivilisasjonens stadige fremrykning.

Luas og Al-Salehs filmer står i en dialog med Rizks Land Listening (2025) (11 minutter), som vises i skroget på Litteraturbåten Epos gjennom hele perioden for på tvers, med, nær. Her inviteres de besøkende til å reflektere over det store mangfoldet av historier som strømmer gjennom elver og miljøet rundt elvene.

Den andre kvelden vises Philip Rizks Mapping Lessons (2020) (61 minutter).

I denne essayfilmen reiser hovedpersonen K gjennom tid og rom til et «Midtøsten» som er kolonisert, der gjerder markerer grensene både for privat eiendom og nasjonale territorier. Filmen skildrer en rekke kamper som utkjempes mot status quo i det østlige Middelhavet, og setter dem i sammenheng med andre kamper, som Vietnamkrigen, forsøkene på nasjonal frigjøring i Angola og Palestina, sammenbruddet av statsstrukturer i den syriske revolusjonen – som i Pariserkommunen – og reformeringen av eiendomslovene i Sovjetunionens tidlige dager og i Spania i 1936. På denne måten søker filmen å vise hvordan man kan ruste seg for fremtidige utfordringer.