The Communist Museum of Palestine دال-صفر (d-0)

Communist Museum of Palestine er en pågående prosess som stiller spørsmål ved og tenker nytt om bruken og de ulike formene kunst, kunnskap og deres institusjoner kan anta, gjennom et fokus på felles omsorg, felles studier og solidaritet.

Museet har utviklet seg gjennom en serie suksessive faser, der det undersøkes hvordan ulike fellesskap, med utgangspunkt i et grunnleggende kommunistisk etos (fra enhver etter evne, til enhver etter behov), kan forestille seg andre muligheter for liv, for kunst, for læring — og for de støttestrukturene som ligger til grunn.

Denne utforskningen springer ut av en overbevisning om at det ikke finnes noen framtid for livet på jorden uten å bryte med den vedvarende uretten som både begås og fornektes gjennom Nakba — den palestinske katastrofen, som startet allerede før 1948. Her forstås Nakba ikke bare i konkret forstand som strukturert fortrengning, utslettelse og fornektelse av palestinsk liv og den volden palestinere har vært utsatt for i over et århundre — men også som en invitasjon til å reflektere, på tvers av ulike historier, geografier og fellesskap, over hvordan den voldelige strukturen som underbygger Nakba og dens tilhørende former for vold og fornektelse har blitt påtvunget i global målestokk.

Med دال-صفر (d-0) går Communist Museum of Palestine inn i sin fjerde og mest kritiske fase av gjenoppretting og formidling — en prosess der selve premissene for arbeidet blir skjerpet, kollektivisert og prøvd ut på tvers av fellesskap.

Communist Museum of Palestine er et forslag om å avsette museumsmodellen i sin nåværende form og gjenreise en kommunistisk etikk gjennom å etablere en genuint avkoloniserende bevegelse i Palestina og forbi. Sammen med venner og andre interesserte samarbeidspartnere utgjør museet og dets forvaltere et forslag for rekonstruering av et ekte museum i Palestina i de kommende årene — som en handling av felleseierskap, avkolonisering, dekonstruksjon, desentrering, avvikling, forflytning og oppheving av selve forestillingen om hva et museum er og kan brukes til, samt dets imperialistiske og kolonialistiske tilblivelse og opphav. Det innfører en porøsitet i de etablerte skillene mellom skapere, forvaltere, objekter og praksiser for bevaring og verdi, og deres respektive betraktere.

Gjennom å invitere og samle verker som er produsert og delt av kunstnere, og vise dem frem blant hverdagslige objekter i folks hjem og fellesrom, undersøker Communist Museum of Palestine mulighetene for å opprettholde et avkolonisert og desentralisert arkiv som ivaretas av ulike fellesskap.

Det åpner for å tenke nytt og gjenerobre andre fremtider for kunsten og livet ut fra erfaringene fra koloniserte og rasialiserte folkeslag, og ut fra en både samtidig og historisk forståelse av kampene de fører — og har ført — for en frihet som ikke bygger på andres ufrihet.