Lapdiang Artimai Syiem fremfører Laitïam

Lapdiang Artimai Syiems performance Laïtiam tar utgangspunkt i khasi-folkets muntlige fortellertradisjon og gjenkaller den mytiske fortellingen om U Sier Lapalang. Den handler om et ungt dådyr, Lapalang, som tross morens advarsler drar hjemmefra for å søke eventyr. Han klatrer opp fra slettene til Khasi-åsene, men blir fanget og drept av jegere. Moren legger ut for å lete etter ham, og blir vitne til hans død. I dødsøyeblikket slipper hun fra seg et klageskrik så kraftfullt at det sies å ha lært khasifolket å sørge.

Khasi-folket er et urfolk som hovedsakelig bor i den indiske delstaten Meghalaya. Artimai Syiems video er spilt inn i dette landskapet og i grenseområdene mot Bangladesh. Verket kombinerer performance, poesi og mytologi i et kunstnerisk uttrykk for sorg og bevaring av tradisjon.

Lapdiang Artimai Syiem viser også et videoverk basert på samme fortelling i Nonneseter tårnfot, der den står i dialog med Hans Jacob Meyers minnesmerke Mor og barn. Sammen vekker de ulike erfaringer av sorg, tap, fordrivelse og generasjonsoverført kunnskap.

Lapdiang Artimai Syiem (f. 1988, Shillong, Meghalaya) er scenekunstner med bakgrunn i fysisk teater. Hun er utdannet ved National School of Drama i New Delhi og Commedia School i København. Hennes praksis er inspirert av khasi-folklore og muntlige fortellinger, som hun tilpasser og aktualiserer i en samtidskontekst. Hun henter inspirasjon fra poesi og bruker kroppen som uttrykksmiddel. Verkene hennes tematiserer identitet, kjønn og transkulturelle relasjoner. Gjennom utforskning av kropp, rom og poesi utfordrer hun forestillingene om det matrilineære samfunnet hun tilhører. Dette samfunnet har blant annet vært preget av ulykker knyttet til såkalt knyttet til «rat hole»-gruvedrift (en uregulert og farlig form for småskala kullutvinning i trange sjakter), walisiske misjonærers innføring av skriftspråk i en muntlig kultur, og spørsmål om khasi-kvinners rettigheter. Lapdiang bor og arbeider i Meghalaya.