Bergen Kunsthall

Bergen Kunsthall ble etablert i 1838, og har siden vært et viktig sted for kunstnerisk eksperimentering og et knutepunkt for byens kulturliv. Generasjoner av kunstnere har vært med på å forme institusjonen gjennom sine utforskninger av kunstens rolle i samfunnet og i det offentlige rom. Alle utstillingsrommene i kunsthallen samt bokhandelen tas i bruk under på tvers, med, nær, med et omfattende program. I kunsthallen fremheves særlig kunstneriske praksiser som legger til rette for felles læring. Historiske og samtidige former for kollektivt arbeid løftes frem. Her formidles visuelle uttrykk, stedsbunden kunnskap og sosial rettferdighet gjennom et fokus på deling snarere enn fremvisning.

Utstillingen rommer et bredt spekter av uttrykk, mange forankret i kollektive eksperimenter og antikoloniale bevegelser. Blant annet vises en utstilling med arbeider av Gruppe 66, med dokumentasjon av deres situasjonistiske metode co-ritus, som de benyttet i en rekke utstillinger ved Bergen Kunsthall på 1960- og 70-tallet. Denne settes i dialog med nye co-ritus-former utviklet av inviterte kunstnere og kollektiver (Susan Philipsz, Maasai Mbili Artists Collective, Jakkai Siributr og Tenthaus Art Collective), inspirert av Gruppe 66. Ved siden av dette finner du malerier av Vikrant Bhise, med røtter i kampen mot kastesystemet, samt i Dalit Panthers-bevegelsen. I lytterommet til Singing Wells – Sonic Inheritances – kan publikum utforske et omfattende lydarkiv for musikktradisjoner fra Øst-Afrika. Spørsmål om solidaritet utforskes i Sajan Manis performancer, som gir stemme til marginaliserte og undertrykte samfunn i India. AgriForum har etablert et voksende nettverk av lokalt forankrede kunstpraksiser i India, med særlig vekt på jordbruk og stedsspesifikk kunnskap.

I Bergen Kunsthall utforskes også måter å se og erfare relasjonell kunnskap på. Ánddir Ivvár Ivvár / Iver Jåks’ tegninger antyder en utvisking av grensene mellom kunst og gjenstander i dialog med samiske tradisjoner, og formidler dermed parallelle visuelle historier. Kåre Alexander Grundvågs grunnarbeider involverer lokale materialer og økologier. Et samarbeid mellom Matskogen og Gram Art Project utforsker og deler kunnskap om frø og bærekraftige dyrkingsmetoder. Karan Shrestha tar utgangspunkt i et newarisk manuskript fra 1600-tallet for å undersøke vannets rolle i dagens Nepal – og hvordan miljøspørsmål har formet liv og samfunn over tid.

Omsorgspraksiser og radikal empati danner rammen for Marcus Coates’ filmer. De utfordrer stigmaet rundt psykisk helse gjennom kreativ dialog med mennesker med egenerfaring fra psykose. Karen Werners sene radiosendinger forvandler intimiteten i en vuggesang til et offentlig ritual for kollektiv lytting, flytende gjennom eteren. Luftens bevegelser fremmanes på lignende vis i Clara Hastrups verk, der naturkrefter oversettes til animert uro. I sammenstillingen av disse verkene i Bergen Kunsthall skapes et rom for å se kollektive eksperimenter på nytt. Marginaliserte kunnskapsformer settes i sentrum, og oppmerksomheten rettes mot omsorg, dialog og tilnærminger på sosiale og økologiske spørsmål.